Historier Som Endret Norge

DEL 2

Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap.

Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 1

Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap.

Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siden 1865 har løvene i granitt voktet stortingsbygningen. De to løvene har voktet flere generasjoner folkevalgte, vært gjenstand for beundrende blikk og nysgjerrige, klatrende barn. Men deres oppsiktsvekkende ferd mot bakken som på folkemunne er oppkalt etter disse løvene - er ukjent for de fleste.

Programleder Christian Gilsvik i prat med journalist og podkaster Marianne Moe.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Kilder:

Nordisk Kriminalkrønike

Arkivverket.no

Stortinget.no

Wikipedia

Store Norske leksikon

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NS sine propagandaplakater var sentrale i nazistenes forsøk på å fremme deres ideologi og sette bedre pris på okkupasjonsmakten. Plakatene benyttet seg av sterke visuelle elementer, inkludert symboler og kraftige slagord. Propaganda ble brukt for å spre frykt for en felles fiende. Hører denne formen for manipulativ kommunikasjon fortiden til, eller ser vi det samme i dag?

Eva Marie Jansen, Museums pedagog på Norsk Grafisk Museum, er ukens gjest. Hun forteller om Justismuseets vandreutstilling "Propagandaplakatene til Nasjonal Samling 1933-1945".

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre Willochs livsmotto var "alt med måte", men sparte ikke på kruttet da han moderniserte Norge på 80-tallet. 

Resultatet ble en økonomisk oppblomstring - og jappetid. Kåre Willoch preget norsk politikk i mer enn seksti år og blir omtalt som mannen bak det moderne Norge.

Med oss for å fortelle hvordan Willoch endret Norge, er samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Har podkasten "Stopp Verden" og er tidligere stortingsrepresentant og næringsminister, kunnskapsminister og arbeids-og sosialmister for Høyre. Har skrevet bok med Kåre Willoch; Alt med måte.

Programleder Christian Gilsvik.

Takk til Erik André Holm-Nyvold i Podme for teknisk hjelp.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge så elsker vi påskekrim. Men det ser ut til å være et særnorsk fenomen.. For hvis man søker på nettet etter ?easter in norway? eller ?bizarre easter traditions? kan man fort se hvordan resten av verden oppfatter tradisjonen vår. I en artikkel i Forbes fra 2022 er tittelen ?Norway?s Weird 100-Year-Old Easter Tradition Of Crime Fiction?. Så hvorfor endte vi opp med denne tradisjonen akkurat i påsken?

Dagens gjest var Marianne Moe fra true crime-podkasten "Kriminalkrøniken"

Produsenter var Simon Lynau og Christian Konglund

Podkasten er produsert av Gjenklang Studio

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi skal snakke om fjellvettreglene i dag. Noe som vekker påskestemning og på mange måte gode følelser for nostalgikere. Men bakteppet bak fjellvettreglene er blytung. De kommer allerede i 1952, men Ulykkespåsken 1967 er sentral i denne fortellingen som leder opp til Severin Suveren. Denne uken har vi med oss journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Musikk:

Daydram - Raymond Vincent, Wallace Collection

Daydram - Frank Pourcel, Grand Orchestra 

Epidemic Sound

https://www.dagbladet.no/kultur/en-rekke-dodsfall-og-ulykker-i-paskefjellet-ble-starten-pa-historien-om-severin-suveren/69658927

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellvettreglene

https://www.dn.no/magasinet/boker/magnus-helgerud/mobelhandlernes-landsforbund/willy-vyrje/etter-sjarmen-med-tarmen-gleden-med-skjeden-og-manus-om-anus-na-kommer-knytta-til-hytta/2-1-755919

https://aschehoug.no/knytta-til-hytta

https://arkiv.nrk.no/lydverket/historien-bak-fjellvettregel-lata/?replytocom=60092

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle endre Norge. Sjokoladen skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. 

Sjokoladen ble markedsført som lett å bære og lett å fortære, og den skulle være bra for deg - fordi sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.

Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater hvert år, 400?500 tonn av disse selges i påsken. I snitt spiser nordmenn 5 kvikk lunsj hver bare i påsken. Hvorfor det?

Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er ukens gjest i Historier som endret Norge. Han har skrevet om Kvikk Lunsj i boka "Knytta til hytta".

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/VbgWQ4/elleve-tall-som-beskriver-den-norske-paasken

https://www.nettavisen.no/livsstil/kvikk-lunsj-dette-visste-du-ikke-om-sjokoladen-vi-elsker-i-pasken/f/5-95-1008617

https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikk_Lunsj

https://meny.no/tema/paske/kvikk-lunsj/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver år bygges det fem tusen nye fritidsboliger i Norge. Det finnes omlag en halv million hytter her til lands og vi nordmenn tilbringer femti dager i året på hytta. Og når påsken nærmer seg - og noen spør "Kor skal vi reis?", Så er som regel svaret hytta. 

Halvparten av nordmenn som tar påskeferie, drar på hytta. - til sammenligning - Fire prosent av oss går i kirken.

Hva driver oss til feire påsken på bakglatte ski på fjellet? Hvorfor er vi så knytta til hytta?

Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge. Forfatter av boka "Knytta til hytta".

I år som i fjor blir det nå i den stille uke litt påskefokus i Historier som endret Norge.

Følg oss og aboner, så får du beskjed når det er nye episoder ute. 

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I nesten tusen år har den storslåtte katedralen i Winchester vært hjemstedet for seks kongelige kister. I kistene ligger etter sigende skjelettrester av det tidlige Englands mest prominente individer - hulter til bulter. Kongelige og biskoper. Og en vikingkonge og formidabel dronning.

"Beinrestene i Winchester har blitt en vei inn til ny kunnskap om skapelsen av England. Og avdekker en fortid hvor vikingenes erobringer, plyndringer og bosetning hadde en avgjørende betydning for de britiske øyer." Sånn beskrives boka «Kongens knokler» skrevet av forfatteren av den internasjonale bestselgeren Elvekonger, Cat Jarman. Hun er gjest i Historier som endret Norge denne uken.

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det fantes en industri som utnyttet havets rikdommer og ga nordmenn økt velstand, skapte arbeidsplasser og sikret store midler inn i statskassen. Denne industrien tvang økosystemer ut av balanse helt til den ødela seg selv. Er historien om hvalfangsten et bilde på at historien gjentar seg? Hva lærte vi egentlig av det første norske oljeeventyret? Argumentene som ble brukt for å opprettholde jakten, er lik den man ofte i dag bruker for å ivareta miljøødeleggende industri.

Da fangst av blåhval ble stanset i 1960-årene, var det i grevens tid. Verdens hvalbestander var nesten utryddet i vår jakt på olje. Stavanger Aftenblad beskriver hvalfangsten som «Det store skjelettet i nasjonens skap».

Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

https://fpress.no/boker/utryddelsen

https://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573

https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727

https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I hundre år var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. 

Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. 

Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Mens de norske hvalfangst-rederne hadde blitt rike. 

Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

https://fpress.no/boker/utryddelsen

https://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573

https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727

https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas er på besøk for å fortelle om koienes viktige posisjon i skogbruket. 

Skogen har fra de eldste tider vært en viktig del av næringsgrunnlaget i Norge. Den gav mat, brensel, emner til våpen, redskaper og husvirke. 

Skogsarbeidere har hatt en sentral rolle i dette næringsgrunnlaget. For skogsarbeideren sto koiene sentralt. Koie er et husvære som var oppsatt for å gi nattely til skogsarbeidere. 

Sammen med Marius Nergård Pettersen kom Thor Gotaas med Koieboka i fjor. Koieboka - historiene om det lille hjemmet i skogen. 

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arvid Engen, møbelhandler, mangemillionær, eiendomsspekulant og politisk spinndoktor. I løpet av 1970- og 80-tallet pleiet nær kontakt med topp-politikere i Arbeiderpartiet, Fagbevegelsen, politivesenet og pressen. Flere av telefonsamtalene har han tatt opp på bånd. Noen av dem spiller han av for journalister. I 1989 sprekker saken som retter spot-lighten mot Edderkoppen på Jessheim. Journalist Viggo Johanssen ble kjent med Engen sommeren 1989. Og fikk lydbåndene som ble til boka Edderkoppen. Viggo Johansen er gjest i Historier som endret Norge denne uka.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 70- og 80-tallet stormet det blant toppene i Arbeiderpartiet. Pressen skrev om alt. De var godt informert, og brettet ut om alt fra personkamp til endringer i regjering. Arbeiderpartiet fryktet de ble avlyttet på Youngstorget. Sommeren 1989 kom nyheten slo ned som et jordskjelv i norsk politikk. 

Tidligere Arbeiderparti-leder Reiulf Steen hadde jevnlig kontakt med en amøbelhandler på Jessheim, som tok opp telefonsamtaler på bånd og delte videre med pressen. Hele Norge ble da kjent med Arvid Engen, som i vinter har fått en slags renessanse i tv-serien Makta.

Arvid Engen er den merkeligste figuren i norsk politiskhistorie. Mediene døpte ham «Edderkoppen».

Pål T. Jørgensen og Viggo Johansen skrev i 1989 boka Edderkoppen. Basert på lydbåndene Arvid Engen ga de to journalistene. Viggo Johansen er ukens gjest i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knud Knudsen var en av de første fotografene av et visst format i Norge. I fotografiets spe begynnelse ble han av mange regnet som fotografen som skapte «Det norske bilde». Midt i en tid hvor Norge løsrev seg fra unionen og en ny nasjon skulle formes, ble han en av de viktigste fotopionerene i landet. 

Fra en bondeslekt i Odd flyttet han til Bergen og satset på dyrking og salg av frukttrær. Men i Bergen var bitt av foto-dilla. "Alle" skulle til fotografen for å bli tatt bilde av. Knudsen vente blikket ut av byen og så muligheter fotografiet og i landskapsfotografering. Gjesten som skal svare på om Knud Knudsen endret Norge er Torild Gjesvik. Forfatter av boken Fotograf Knud Knudsen - veien, reisen, landskapet.

Her kan du se bildene til Knud Knudsen: https://marcus.uib.no/search/?q=Knud%20knudsen

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Na?r vi skriver 16. februar 1994, har en norsk kvinne aldri vunnet et individuelt OL-gull pa? ski. En kvinnelig skiutøver fra skinasjonen Norge har enna? ikke sta?tt alene øverst pa? pallen i et vinter-OL. Hverken i langrenn eller alpint. Til sammenligning har de norske ski-herrene vunnet godt over 30 individuelle OL-gull. Kvinnene har vunnet et par langrennsstafetter, men ellers har de kun tatt noen fa? andre- og tredjeplasser. Hvorfor var det sånn?

Den 27 år gamle freestylekjøreren Stine Lise Hattestad er en av dem som nesten lyktes. Men det var før 16. februar 1994.

Forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge denne uken.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I disse dager er 30 år siden OL på Lillehammer. For å fortelle oss om lekene har vi denne uken besøk av Magnus Helgerud. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. 

I dag er det 30 år siden. I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.

https://aschehoug.no/16-dager-pa-lillehammer

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

LYD:

Epidemic Sound

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspiller

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspiller

Podkasten er produsert av Gjenklang

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjoner av nordmenn har blitt lært at Alexander Kielland var en litteraturens fire store. Tross hans korte forfatterkarriere og liv. Men har egentlig Alexander Kielland endret Norge?

Anbefaler å høre "Alexander Kielland - Del 1" før du hører denne. I denne delen forteller tidligere leder for Kielland-senteret Stine Honoeré videre om Alexander Kielland.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som forfatter var Alexander Kielland en av de store. I hjembyen ble han Alexander den store. Han skrev om hykleri i samfunnet og hos borgerskapet. Et borgerskap han selv var en del av. Med flosshatt, silkevest og champange, ble han en fanebærer for kritisk realisme. Han ønsket å sette problemer under debatt, bidra til opplysning og å endre Norge.

Ukens gjest er tidligere leder for Kielland-senteret, Stine Honoré.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Egentleg skulle han ikke bli konge. Da han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, ble han den eneste kongen i norsk middelalder som ikke førte krig. I steden skapte han Landslova, som ble en grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. 

Kong Magnus 6. er en av de mest fasinerende kongene vi har hatt. Han levde i et århundre, der Norge utvikla seg i stor fart og fikk - som et av få land i Europa - en lovbok som ble brukt i hele landet. Likevel er Magnus Lagabøter kanskje den av de norske middelalderkongene vi vet minst om. 

Han i Norge som kanskje vet mest om denne kongen og denne loven er ukens gjest, Jørn Øyrehagen Sunde.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett i Oslo, forskar på Nasjonalbiblioteket, og den fremste eksperten på Landsloven av 1274. I fjor kom du med boka Kongen, lova og landet - kong Magnus Lagabøter, landslova av 1274 og det Norge han skapte

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Christian Konglund

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Loven som forandret Norge fyller 750 år i 2024. Nasjonalbibloteket er nasjonal koordinator for Landslovjubileet og stiller mannsterke opp i Historier som endret Norge, historiker Ole-Albert Rønning Nordby og Nasjonalbiblotikar Aslak Sira Myhre er gjester.

De forteller om hverdagslivet, folk flest i middelalderen, og hvordan loven endret Norge. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Troy Langaas.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den folkekjære visesangeren Ole Paus gikk bort før jul i fjor. Han var både en sylskarp satiriker og en hjertevarm poet som satte ord på våre innerste følelser, sa statsministeren etter hans død. Tidligere kollega og journalist Hans-Olav Thyvold prøver å gi svar på om Ole Paus har endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De aller fleste vet hvem fredsprisvinner og polfarer Fridtjof Nansen var. Færre kjenner til sønnen hans, Odd Nansen.. Men i skyggen av sin far gjorde han en like stor innsats.

Historien om ham handler om en uredd mann som i svært vanskelige tider reddet mange jøder fra Holocaust før andre verdenskrig, som selv satt tre og et halvt år i tyske konsentrasjonsleire, og som resten av livet var en humanitær kjempe som fikk stor internasjonal betydning.

Vi fikk besøk av Anne Ellingsen - forfatter, frilansjournalist og foredragsholder. Hun har doktorgrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. I 2015 utga hun biografien "Odd Nansen, Arvtageren", og i 2023 kom "Odds store krig".

Programleder og produsent er Christian Konglund 

Musikk og lyd: Epidemic Sounds, Soundly og Christian Konglund

Podkasten er produsert av Gjenklang Studio 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Livet til et middelaldermenneske var hardt. Du vokste opp blant kriger, uår, pest og sykdom - alt mulig kunne skje, og det var dårlig med sikkerhetsnett for den som falt. Men de hadde én ting som samlet dem: Troen, og troen på mirakler..

Med oss for å snakke om middelalderens tro på mirakler har vi middelalderhistoriker Kaja Merete Hagen.

Produsent og programleder er Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Gjenklang Studio.

Musikk og kontentum fra EpidemicSounds og Soundly.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge var offisielt nøytrale under første verdenskrig ? men det hindret selvsagt ikke utenlandske operatører i å finne på muffens her.

Med oss i denne miniserien for å snakke om hendelser i Norge under første verdenskrig har vi Eirik Brazier, historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Programleder og produsent: Christian Konglund

Musikk: Epidemic Sounds 

Podcasten er produsert av Gjenklang Studio

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De første nordmennene kom sørfra for rundt 12 000 år siden og tilhører gruppen Eastern Hunter Gatherers. 

For rundt 10 000 år siden begynte en ny bølge med innvandring via Kolahalvøya fra folkegruppen Eastern Hunter Gatherers. 

Sammen ble disse to gruppene til Scandinavian Hunter Gatherers, som majoriteten av den norske befolkning stammer fra.

I denne episoden av Historier som endret Norge får du høre programleder Christian Konglund i samtale med Sturla Ellingsvåg.

Sturla er historiker og har 18 års erfaring med historiefaglig DNA-forsking. Nå er han ute med en bok sammen med podkaster Wolfgang Wee. Boka heter 12000 år med norsk historie. https://bok.norli.no/12000-aar

Programleder Christian Konglund.

Produsent Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fern Sunde var den vestlige verdens første kvinnelige skipsradiotelegrafist. Som ung kvinne tok hun noen kontroversielle og svært modige valg. 

Hun ville gjøre en aktiv innsats for å bekjempe nazismen. Hun krysset Atlanterhavet med livsviktige forsyninger 78 ganger før freden kom i 1945. 

Hennes innsats ble lagt merke til og mange kvinner kom til å følge i hennes kjølvann.

Til å fortelle om Fern Sunde har vi med oss Simen Zernichow fra ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter. Og Christian Siebenherz manusforfatter på filmen Konvoi som kommer på kino i jula.

Les mer om Fern Sunde her: https://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2013/06/Fern-Sunde.pdf

Programleder Christian Gilsvik.

Produsent Troy Langaas.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 1941 virker Hitlers krigsmaskin ustoppelig. 

Etter å ha underlagt seg store deler av Europa, invaderer Tyskland nå Sovjetunionen. 

De allierte blir tvunget til å hjelpe. Konvoier, bestående av lasteskip fylt til randen med krigsmateriell, begynner den farefulle ferden fra Island til Murmansk og Arkhangelsk i det som har blitt kalt «verdens verste sjøreise». 

Du skal få høre mer om de allierte konvoiene som la ut på den viktige og farefulle ferden for å nå Russland med krigsmateriell. 

Til å være med å fortelle om konvoiene har vi fått besøk av Simen Zernichow fra ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter. Og Christian Siebenherz manusforfatter på filmen Konvoi som kommer på kino i jula.

Podkasten er tatt opp i Acast sitt studio i Jul i Vinterland i Spikersuppa.

Programleder Christian Gilsvik.

Produsent Troy Langaas

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her får du et gjenhør med juleepisoden med Hanne Krogh om hennes reise til julestjernen.

Like sikkert som at tider skal komme og tider skal henrulle - er fortellingen om Sonja, og om hennes reise for å finne julestjernen en av våre sterkeste felles juletradisjoner. Teaterstykket Reisen til julestjernen hadde ur-premiere på Nationaltheatret julen 1924, og blir beskrevet som sjelen til teateret.

Da stykket kom på film for første gang i 1976, var det med et rekord budsjett og med et stjernespekket norsk skuespillerlag. For den unge Hanne Krogh var det like naturlig å ta rollen som Sonja - som at slekt følger slekters gang. 

Hanne Krogh er en av Norges beste formidlere. Kulturgründeren fikk i høst tildelt Kongens Fortjenestemedalje av statsforvalteren i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland. I begrunnelsen for tildelingen står det blant annet at hun spilte hovedrollen i det som sies å være den mest sette norske filmen noensinne, ?Reisen til julestjernen?. Hanne Krogh var også den første artisten som holdt konsertturneer i norske kirker ? uten prest. Hanne ville snakke selv. Dette skapte en tradisjon som har gitt kirkene et helt nytt liv og også gode inntekter. 

Noe de fleste tar som en selvfølge, hvilket det slett ikke var da Hanne kjempet utallige kamper gjennom menighetsråd og presteskap. Hun åpnet kirkedøra så resten av bransjen kunne gå gjennom den.

https://snl.no/Reisen_til_julestjernen

Musikk: NRK - Norge Rundt 22. desember 1989. Hanne Krogh synger Sonjas sang til julestjernen. 

https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/1989/FSPO01004489/avspiller

Intromusikk: Epidemic Sound

Lydklipp: Reisen til julestjernen, 1976 Norsk Film AS.

Programleder og produsent: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

God jul fra alle oss i Gjenklang!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1302 var den norske kongemakten samlet for en et juleselskap på det splitter nye Akershus slott. Juleselskapet var preget av høypolitikk. En forlovelse, et dødsfall, en sleip svensk hertug, en dronning marinert i ridderlitteratur og en konge som skulle rive ned det forfedrene hadde bygget opp. Dette var julemiddagen som endret Norge.

Forfatter og historiker Mona Ringvej er gjest i denne episoden som er spilt inn i Acast sitt podkaststudio i Jul i Vinterland i Oslo.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I desember får du litt ekstra å lytte på fra oss i Historier som endret Norge. Her er et gjenhør med en julespesial som vi gjorde i fjor om Den norsk Nissen, med Ane Ohrvik.

Ingen i norsk folketro kommer nærmere oss mennesker enn den lille gråkledde mannen med rød lue og langt skjegg. Han har blitt et symbol på jul, men og et symbol på det som er norsk. På godt og på vondt. Men har den lille nissen endret Norge?

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På selveste lucia-dagen skal vi nå få et gjenhør med en juleepisode som tar for seg julens mørke krefter. Geir Thomas Risaasen fra Norsk folkemuseum forteller oss at julen var høytid for overtro hvor det var de mørke kreftene man var redd for skulle ødelegge julefreden. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er en spesialepisode med Leger Uten Grenser rett og slett fordi vi mener at den livreddende jobben de gjør på Gaza nå, fortjener mer oppmerksomhet. Leger Uten Grenser er 100% politisk uavhengig og bidrar i verden hvor det er behov. Alle reklameinntekter fra denne episoden går til dem, og har du lyst og mulighet til å hjelpe kan du Vippse et valgfritt beløp til 2177.

Med oss for å snakke om historien til Leger Uten Grenser har vi Morten Rostrup.

Programleder og produsent er Christian Konglund.

Musikk fra Epidemic Sounds, lydbilde fra Soundly, lydklipp fra NRK.

Podkasten er produsert av Gjenklang Studio.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange familier slet med svik og skyld, og selv om ikke forbrytelsene var store nok for straff fra myndighetene kunne det rive opp familier inn i fredsårene. 

Ved en tilfeldighet oppdaget forfatter og historiker Mona Ringvej historien om sin ukjente farmor. Historien innholder svik, utstøtelse, forbytting og tapte familiebånd under andre verdenskrig. 

Har tausheten i mange norske hjem etter krigen endret Norge?

Mona Ringvej er aktuell med boken "Eilif og Oline" og er gjest i Historier som endret Norge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Episoden er tatt opp i Acast sitt studio i Jul i Vinterland i Spikersuppa i Oslo.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I følge SNL er pins jakkemerker eller luemerker med nål eller annen festeanordning. Disse er oftest laget som reklame for firma, lag eller forening, eller som suvenir fra en spesiell begivenhet. Som motepreget samlerobjekt ble pins kanskje særlig kjent fra Lillehammer-OL i 1994.

Forfatter og journalist Magnus Helgerud er gjest. Han forteller om pinssamlere, pinsmafiaen, pinstyver og mannen som ble Lillehammers rikeste mens pinsfeberen herjet landet. 

Aktuell med boken "16 dager på Lillehammer".

Opptaket er gjort i studio til Acast i Jul i Vinterland i Spikersuppa i Oslo.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ser vi på Thor Heyerdahls arbeid over 20 år etter hans død? Er det forskeren eller oppdageren som står igjen? Eller kanskje begge deler? Hans dristige reiser og vitenskapelige bidrag var med på å forme han som en nasjonalhelt. I fotsporene til de store polfarerene. Journalist og forfatter Hans-Olav Thyvold er gjest og gir sitt syn på hva som står igjen etter Thor Heyerdahl.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Magnus Lagabøte den beste kongen Norge har hatt? For å snakke om kong Magnus og svare på hvordan han endret Norge; Are Sende Osen. Aktuell med 3. sesong av podkast-serien Kongerekka og ny bok i bokserien Kongrekka. 

Magnus Lagabøte var en norsk konge som regjerte fra 1263 til 1280. Han er mest kjent for å ha samlet Norges lover i den omfattende lovboken "Landslova av 1274".

I 2024 skal 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov feires som nasjonalt jubileum.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avaldsnes har gjennom årtusener vært et internasjonalt maktsenter. 

Langs innseilingen til Avaldsnes troner monumentale gravhauger fra bronsealder til vikingtid. 

Her finnes flere svært rike graver og de to eldste vikingskipene i Skandinavia. For de som reiste forbi var det ikke tvil om at høvdingene og sjøkongene på neset satt med selve nøkkelen til Nordvegen. 

I middelalderen lå kongens gård og hanseatenes havn på Avaldsnes. Det at denne middelalderhavnen er urørt av moderne utvikling, er unikt i europeisk sammenheng. Og kan i dag gi oss flere svar på hvordan maktens havn på Avaldsnes har endret Norge.

Arkeolog Håkon Reiersen forsker på statusgjenstander, graver, elitemiljøer, maktsenter og faghistorie. Han deltar i forskningsprosjektet "Avaldsnes - Maktens havn".

Håkon Reiersen skal fortelle oss hva som skjer når kongen mister den sentrale maktposisjonen i middelalderen.

Programleder: Christian Gilsvik

Musikk: Epidemic Sound

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Petter Northug kom inn i skisporten med et smell. Og vår nasjonalidrett ble aldri det samme etter. Men har Petter Northug endret Norge?

Thor Gotaas er gjest når vi prøver å få et svar på det.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her er en liten bonus. Anbefaler deg å høre episoden "Margrete den store" før du hører denne.

Margretes sønn, Olav, ble konge av Norge. Han døde ung. Men etter at Margrete satt med makten over Norge, Sverige og Danmark hevdet noen at kong Olav ikke var død. I Polen var det nemlig en mann som lignet veldig på den tidligere konge. Hva skjedde når han reiste til København for å fortelle Margrete at hun var hans mor?

Gjest: Are Sende Osen

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da hun var 17 år gammel og 7 måneder på vei. Satt hun å sultet alene på Akershusfestning som norges dronning. Noen år senere ble hun den mektigste kvinnen Norden noen gang har sett. 

I Historier som endret Norge denne uken får du høre om Margrete den store. Margrete Valdemarsdatter. Kalmarunionens mor. Intet mindre. For å snakke om henne og om hennes reise til makten er mannen bak bok og podkastserien Kongerekka, Are Sende Osen gjest i Historier som endret Norge. 

Programleder: Christian Gilsvik

Introtekst: Christian Konglund

Musikk: Epidemic Sound

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torsdag 2. april 1981 skulle landsmøtet i Arbeiderpartiet velge ny formann. Det store spørsmålet var om Reiulf Steen ville ta gjenvalg. Hvis han trakk seg, ville Gro Harlem Brundtland overta. Hun derimot var overbevist om at Reiulf ville gjøre det han kunne for å gjøre det vanskeligst mulig å være Gro..

I denne episoden får vi høre om maktkampen i Arbeiderpartiet mellom Reiulf Steen og Gro Harlem Bruntland. For som flere politiske ledere i historien møtte også Gro på maktkamp på sin vei til makta. Aage Georg Sivertsen er forfatter av blant annet boka «Arbeiderpartiets maktspill - veien, sannheten og partiet» - der han blant annet tar for seg maktkampen mellom Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun var den smellvakre godseierfruen med silkekjoler og fulle ballkort, men også en dame som ble utskjelt og latterliggjort fordi hun jobbet for noe så uhørt som at kvinner selv skulle få bestemme om de ville ha barn. Katti Anker Møller er den viktigste kvinnesakspioneren mange aldri har hørt om.

Mens den borgerlige kvinnebevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet kjempet for retten til utdannelse og selvstendig arbeid, mente Katti Anker Møller (1868-1945) at de glemte noe viktig: Før en kvinne kan bestemme over sin egen kropp, og kontrollere om hun vil ha barn, når og hvor mange hun eventuelt vil ha, er hun ikke fri. Hun forsto at det ikke hjalp om kvinner fikk utdannelse og arbeid hvis de skulle gå gravide i 20 år. Men prevensjonsmidler ble regnet som en synd mot Gud, abort var ulovlig og medførte straff, og samfunnet skulle ha seg frabedt at en rik og fornem kvinne høylytt mente noe annet.

Katti Anker Møller var en gåtefull skikkelse som giftet seg med sin rike fetter og levde en norsk variant av Downton Abbey. Hun ble fattige tjenestejenters forsvarer, og reiste Norge rundt og holdt foredrag. Hun jobbet fram noen av de mest radikale lovendringene i sin tid, endringer som har paralleller til dagens nyhetsbilder ? som abortkampen i USA.

I 1915 resulterte arbeidet hennes i De Castbergske barnelover (1915) som sikret barn født utenfor ekteskap arverett til sine fedre.

Journalist og forfatter Hege Duckert er gjest. Hun har vært i Nasjonalbibliotekets arkiver, gått gjennom trettisju esker med brev, dagbøker, foredrag og avisutklipp, og funnet nytt materiale om livet til kvinnen som ble for radikal for kvinnebevegelsen. Det har blitt bok Katti Anker Møller. Å bestemme over livet.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mensen Ernst, tidenes største langdistanseløper og Norges første profesjonelle idrettsutøver. Tidlig på 1800-tallet var langdistanseløping begynt å bli populært i Europa. I begynnelsen kalte man sporten pedestrianisme, etter det engelske ordet for fotgjenger. En av de fremste utøverne av sporten var en nordmann: sogningen Mons Monsen Øyri. Han ble berømt i hele Europa under artistnavnet "Mensen Ernst", og opptrådte både som kurér og i konkurranser. Det som virkelig sikret hans ry var et løp fra Paris til Moskva - på bare 15 dager! Hva var det som drev ham ut på stadig nye løp og reiser? Bredo Berntsen er gjest i ukens Historier som endret Norge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 1997 tordet statsminister Thorbjørn Jagland, «Disse satans drapsmenn må tas».

Bildene fra Drammen så ut som om de var hentet fra et krigsherjet land. Det til da største bombeangrepet i norsk fredstid hadde funnet sted, og en uskyldig kvinne var drept. Trebarnsmoren Irene Bækkevold hadde ingenting å gjøre med verken Bandidos eller Hells Angels.

I løpet av få år på 90-tallet hadde Bandidos og Hells Angels havnet i en dødelig konflikt. Bandidoslederen Jan «Face» Krogh Jensen ble likvidert ? skutt og drept av én eller flere snikskyttere i Mjøndalen sommeren 1996. Så kom eksplosjoner, skyting på åpen gate og bombeangrepet i Drammen.

Nå skulle menneskejakten begynne, politiet skulle gi «disse satans drapsmennene» et ansikt. Trodde de.

For første gang har en journalist og forfatter fått tilgang til over 25 000 etterforskningsdokumenter og politiavhør i de to MC-drapene begått på norsk jord. Politiets desperate jakt på gjerningsmennene bak bombeangrepet i Drammen, endte i en skuff. Men så, etter fire år, skjøt den fart igjen, til tross for at etterforskerne ? mellom linjene ? fikk beskjed fra politiledelsen om å pakke bort saken.

Det kom et gjennombrudd, takket være risikofylt spaning, informanter, telefonavlytting og undercoveragentvirksomhet der Eirik Jensen var rådgiver. Ikke alt var like vellykket, noe var slurvete gjort, som da politimannen som lusket rundt i kamuflasjedrakt i hagen til en mistenkt, ble ferska. Men til slutt ble sju personer dømt for mordbrann og grovt skadeverk.

Øystein Milli har skrevet boka "Dødelig Brorskap" og er gjest i Historier som endret Norge. Gjennom 25 år har han dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, og mange kjenner Milli igjen fra Krimpodden.

Programleder er Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knollene fra Andesfjellene endret også Norge da de ble fraktet over grensen vår. Noen mener vi kan takke en svenske for at poteten kom til Norge. Andre peker på norske sjøfarere. Mange mente at poteten var djevelens verk fordi den vokste under jorden. Det ble sagt at den skadet blodet, man ble dum, få alvorlige sykdommer og bli spedalsk. Kirken grep inn og de såkalte "potetprestene" startet å framsnakke poteten som en viktig del av kostholdet. Hør hvordan poteten har endret Norge. Ukens gjest er Marianne Moe.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1858 ble det funnet kobber i Sulitjelma og det ble satt i gang storstilt gruvedrift.

Samfunnet opplevde da en enorm utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet blitt landets største bergverk og nest største industribedrift.

I januar 1907 fikk gruvearbeiderne nok av dårlige arbeidsforhold og vilkår. 

Fra gruvene strømmet rundt 1000 arbeiderne ned på isen for å delta på møtet som dannet fagorganisasjonen i Sulitjelma.

Det ble et opprør som la grunnlaget for de rettighetene de fleste arbeidere i Norge og Norden har i dag.

Vi får høre hva som skjedde i Sulitjelma vinteren 1907, og hvordan opprøret har endret Norge. 

Med oss for å fortelle om det; Steinar Aas, professor i historie ved Nord universitet i Bodø.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Les mer:

https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/fauske/sulitjelma-1907-anses-som-gjennombruddet-for-fagbevegelsen-i-nord-norge.57060.aspx

https://frifagbevegelse.no/arbeidsmanden/-uten-fagbevegelsen-hadde-det-ikke-blitt-noen-film-om-gruveopproret-i-sulitjelma-6.158.879051.efc6178f56

https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Persson

https://www.highnorthnews.com/nb/slavemerket-skal-sette-sulis-pa-verdenskartet

https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/slavemerket-som-reiste-arbeiderkampen-pa-norges-nest-storste-arbeidsplass-6.469.821411.e4bf5b2fa7

https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1984_3.pdf

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.